Svar fra ekspertene våre

Rådgivere hos Clearblue gir svar på de vanligste spørsmålene om reproduktiv helse slik at du bedre kan forstå hvordan kroppen din fungerer.

Hos Clearblue samarbeider vi aktivt med en rekke ledende eksperter innen graviditet og fertilitet rundt om i verden for å få faglig støtte til vårt engasjement om å hjelpe flest mulig kvinner med å øke sjansen for en sunn graviditet. Våre eksperter er høyt anerkjente innen sine fagfelt og spesialister innenfor områder som assistert befruktning, fertilitet og tidlig graviditet. De er her for å gi deg detaljert kunnskap slik at du kan forstå din reproduktive levetid bedre.


Bill Ledger - vanlige spørsmål: Planlegge å få barn

Bill Ledger

Bill Ledger er professor og avdelingsleder for fødselsvitenskap og gynekologi ved universitetet i New South Wales i Sydney i Australia. Han var tidligere avdelingsleder ved universitetet i Sheffield i Storbritannia, men flyttet til Australia i 2011. Han er også leder for forskning og utvikling ved IVF-Australia. Han har utgitt en rekke artikler om infertilitet og årsakene til det, han sitter i redaksjonen til flere viktige tidsskrifter, blant annet Fertility and Sterility og BJOG, og han var dessuten medlem av HFEA (Human Fertilisation and Embryology Authority) frem til han flyttet i 2011.

 
  • Hvorfor anbefales folat når man prøver å bli gravid?

    Det er godt dokumentert at et høyt folatnivå i blodet når unnfangelsen skjer, reduserer risikoen for at barnet får nevralrørdefekter, slik som spina bifida. Offentlige helsemyndigheter i Storbritannia, USA og andre steder anbefaler at friske kvinner tar 0,4 eller 0,5 mg folat daglig (finnes i mange vitamintilskudd som tas før svangerskapet), mens kvinner med risiko for lav folatmetabolisme, for eksempel kvinner som tar epilepsimedisiner eller har MTHFR-genmutasjoner, bør ta 5,0 mg daglig. Det er viktig at det finnes i egget før det befruktes.

  • Er det matvarer jeg bør unngå når jeg prøver å bli gravid?

    De fleste matvarer er helt ufarlige i løpet av svangerskapet, og det er viktig å ha et variert og sunt kosthold med fornuftige mengder fra de forskjellige næringsgruppene. Det er imidlertid enkelte bekymringer knyttet til listeriainfeksjon fra upasteuriserte og rå matvarer. Dette gjelder upasteurisert melk, myke oster, ferdiglagde salater (for eksempel fra salatbarer), uvaskede rå grønnsaker, posteier, kald oppskåret kylling og oppskåret frukt og fruktsalater. Du kan forebygge listeriose ved å unngå slike matvarer med høy risiko. I tillegg bør du sørge for å gjennomkoke eller gjennomsteke rå matvarer av dyr, slik som storfe, lam, svin eller fjærfe, oppbevare og tilberede rått kjøtt atskilt fra grønnsaker, kokt mat og spiseklar mat, samt vaske rå grønnsaker og frukt grundig før de spises.

  • Jeg aborterte nylig - når kan jeg prøve å bli gravid igjen?

    Tidligere rådet gynekologer kvinner til å vente i minst tre måneder etter en abort før de prøvde å bli gravide igjen. Forskning viser imidlertid at sjansen for et sunt svangerskap ikke er noe annerledes hvis du prøver igjen etter første normale menstruasjon etter aborten. Det er ingen fordeler ved å vente, og mange kvinner vil gjerne prøve igjen så snart det er trygt. Pass bare på at du føler deg klar mentalt sett. Det er sunt og helt normalt å sørge etter en abort, og det er ikke alle som har lyst til å bli gravide igjen rett etterpå.

  • Jeg har fått diagnosen polycystisk ovariesyndrom - vil det gjøre det vanskelig å bli gravid og hvorfor?

    Kvinner med polycystisk ovariesyndrom har ofte ikke eggløsning eller i hvert fall ikke regelmessig. Slike kvinner har uregelmessig eller sjeldent menstruasjon. Hvis du ikke har eggløsning, så løsner ikke egget fra eggstokken for å gå videre til egglederen slik at det kan bli befruktet og feste seg i livmoren.

    Det finnes flere behandlinger for anovulasjon (en syklus der egget ikke løsner) med polycystisk ovariesyndrom. Det kan blant annet behandles med Klomifen-tabletter (Clomid) og injeksjoner med fertilitetsmedisiner. Legen din kan gi deg råd om dette og henvise deg videre til spesialist.

  • Bør vi ha oftere samleie nå som vi prøver å lage barn? Kan for hyppige samleier skade kvaliteten på eller mengden sædceller?

    Sædceller som blir liggende for lenge i testiklene utvikler skader i DNAet og er mindre fertile. Hos par som har samleie hyppig (daglig), vil mannen ha et lavere antall sædceller per ejakulasjon, men sædcellene vil være mer fertile. Hvis du planlegger å bli gravid, kan dere prøve å ha samleie minst annenhver dag rundt eggløsning.

    Clearblue eggløsningstester kan hjelpe deg med dette. Det skader ikke å ha samleie oftere hvis du vil det. Men det er viktig å unngå stress, så hvis du foretrekker å ha samleie sjeldnere, kan du jo gjøre en ekstra innsats på akkurat denne tiden av måneden.

  • Hvor lenge etter min forrige graviditet bør jeg vente før jeg prøver å bli gravid igjen?

    Det er selvsagt viktig for barnet å ha tid sammen med mor og far. Det gjelder både den fysiske delen i form av amming, men også for å sikre omsorg og tilknytning, som spiller en vesentlig rolle for barnets utvikling de første månedene. Mange kvinner som ammer merker at menstruasjonen uteblir etter fødselen, selv om dette ikke kan brukes som pålitelig prevensjon.

    Det er også viktig å finne ut hvor stor familie dere ønsker, og beregne dette ut fra alder. Parets alder, og særlig kvinnens, har stor innvirkning på muligheten for å bli gravid igjen. Hvis hun er over 35 år og fra en familie der kvinnene har kommet tidlig i overgangsalderen, bør de nok prøve igjen ganske raskt. Dette gjelder også hvis mannen er over 45 år.

  • Kan jeg ha eggløsning flere ganger i løpet av syklusen?

    Ja, det er mulig å ha eggløsning to ganger, men dette skjer vanligvis omtrent samtidig i syklusen. Det er slik toeggede tvillinger dannes ved at det løsner to separate egg. Det skjer oftere hos kvinner over 35 år, som er én årsak til at den eldre aldersgruppen oftere får tvillinger (den andre er at mange klinikker som tilbyr prøverørsbefruktning setter inn to fostre hos eldre kvinner, men kvinner under 40 år vanligvis bare får satt inn ett foster).

  • Kan visse samleiestillinger øke sjansen for å bli gravid?

    Dette kan virke som et kjerringråd. Mange kvinner kjenner at det lekker sperm fra skjeden etter samleie, så derfor ligger de på puter eller med beina opp etter samleie. Dette er imidlertid bare sædvæske - de bevegelige sædcellene svømmer svært raskt inn i livmorhalsslimet, så du trenger ikke bekymre deg for at lekker.

  • Stemmer det at sjansen for å bli gravid øker hvis jeg ligger med beina opp i en halvtime etter samleie?

    Sannsynligvis ikke. Se over: Hvis det er meningen at det skal skje, så gjør skjer det, og det hjelper ikke å ligge i uvanlige stillinger.

  • Jeg har endometriose og er redd for at jeg ikke kan bli gravid - stemmer det?

    Mange kvinner med mild endometriose blir gravide uten store problemer, men det er likevel større fare for nedsatt fertilitet selv i den milde gruppen enn ved høy alder. Alvorlig endometriose kan skade egglederne og eggstokkene, og sammenvoksingene som kan følge med endometriose kan også blokkere egglederne. Gynekologen din kan gi deg råd om hva du kan gjøre. Du bør ikke prøve i lenger enn noen måneder før du rådfører deg med gynekolog.

  • Vi planlegger å få barn - finnes det noen kosttilskudd foruten folat som kan hjelpe meg?

    Folat er det viktigste tilskuddet. Men det kan være lurt å få sjekket D-vitaminnivået og ta tilskudd hvis du har vitaminmangel (og det har mange av oss). Hvis du har et kosthold med lite rødt kjøtt, trenger du kanskje jerntilskudd, og hvis du er vegetarianer kan det være andre tilskudd du bør ta. Det finnes imidlertid en stor industri som er utviklet for å selge vitaminer og tilskudd til kvinner som vil bli gravide, og det er lite belegg for at friske, unge kvinner med et variert kosthold har behov for å ta alle disse tilskuddene.

  • Vi har tenkt til å prøve å få barn - finnes det noen kosttilskudd som partneren min bør ta?

    Ikke med mindre han har spesifikke helseproblemer eller begrensninger innen kostholdet. Hvis dere har prøvd en stund, kan det være lurt å be legen om å få målt antall sædceller. Er prøven normal, trenger han ikke bekymre seg for kostholdet. Slutt å røyke, drikk moderat to til tre ganger i uken, vær normalvektig i forhold til høyden (men ikke ta av for mye) og nyt kjærlighetslivet.

  • Syklusene mine varer aldri like lenge - er det normalt?

    Mange kvinner har fra naturens side en menstruasjonssyklus som varierer med noen få dager fra måned til måned. Hvis du prøver å bli gravid, kan det være en fordel å finne ut hvilke dager du er mest fruktbar. Se tilgjengelige løsninger i videoen nedenfor.


Caroline Overton - vanlige spørsmål: Er jeg gravid?

Caroline Overton

Caroline Overton er overlege ved fødselsvitenskap og gynekologi på St Michael's universitetssykehus i Bristol, med spesialfelt innen gynekologisk ultralyd og kikkhullskirurgi. Hun er overordnet gynekolog for universitetssykehusene Bristol Early Pregnancy Clinic og Endometriosis Centre. I Storbritannia er hun leder for organisasjonen Association of Early Pregnancy Units og rådgivende lege for organisasjonen Endometriosis UK. Hun var tidligere medlem av gruppen NICE (National Institute of Clinical Excellence), som utviklet retningslinjer for abort og ektopisk graviditet i desember 2012. Caroline Overton har skrevet flere bøker om reproduktiv medisin (fertilitetsmedisin), kikkhullskirurgi og endometriose.

 

Michael Thomas - vanlige spørsmål: Ennå ikke gravid

Michael Thomas

Michael A. Thomas er dr.med. og professor innen fødselsvitenskap og gynekologi, og har et forskerstipend og stilling som avdelingsleder for reproduktiv endokrinologi og infertilitet ved universitetet i Cincinnati College of Medicine i Ohio i USA. Han var tidligere leder for senteret for reproduktiv helse ved universitetet i Cincinnati, og viseformann på avdelingen for fødselsvitenskap og gynekologi. Han er offentlig godkjent innen både fødselsvitenskap og gynekologi samt reproduktiv endokrinologi og infertilitet.

Professor Thomas tok BS-graden ved Northwestern University i Evanston i Illinois i 1980, og ble dr.med. ved universitetet i Illinois College of Medicine i Champaign i Illinois i 1984. Hans forskningsfelt omfatter prevensjon, infertilitet, stress og reproduktiv funksjon, reproduktiv endokrinologi samt overgangsalder. Han er dessuten medlem av Endocrine Society, SGI (Society for Gynecologic Investigation) og SFP (Society for Family Planning).

Professor Thomas er nasjonalt anerkjent som forkjemper innen assistert befruktning, og har utgitt en rekke artikler innenfor dette feltet i tidsskriftene Fertility and Sterility, Journal of Assisted Reproduction and Genetics samt Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, and Menopause.

 
  • Påvirker stress min evne til å bli gravid?

    Stress har sannsynligvis en minimal påvirkning på en kvinnes evne til å bli gravid. Studier viser at toppidrettsutøvere og kvinner med lav produksjon av kvinnelig kjønnshormon (spiseforstyrrelser, problemer med undervekt) aktiverer stresshormonene, og at dette kan påvirke eggløsningen. Normalt stress i det daglige har nok ikke så mye å si for evnen til å bli gravid. Stressende situasjoner pågår vanligvis ikke så lenge, og har derfor ingen varig innvirkning på fertiliteten.

  • Jeg har svært korte sykluser - er det derfor jeg ikke blir gravid?

    En normal syklus varer vanligvis i 23 til 35 dager. Kortere eller lengre sykluser enn dette kan knyttes til fertilitetsproblemer. I løpet av en kvinnes reproduktive levetid vil lengden på de fleste syklusene være innenfor denne tidsrammen. Du bør oppsøke lege hvis syklusene vanligvis er kortere enn 23 dager. En monitor til hjemmebruk kan hjelpe deg å beregne når eggløsningen skjer.

  • Jeg har barn fra før, men denne gangen strever jeg med å bli gravid - hva kan dette skyldes?

    Det er en rekke faktorer som kan forhindre at du blir gravid selv om du har fått barn før. Det vanligste problemet er alder. Hvis du har fått barn før og er nå over 35 år, kan evnen til å bli gravid være nedsatt. Det kan også ha oppstått problemer med evnen til regelmessig eggløsning og/eller det kan være en polypp eller muskelknute i livmorhulrommet som kan virke inn på fosterets evne til å feste seg og vokse. Det kan dessuten være noe galt med partnerens sædceller som har ført til nedsatt antall eller bevegelighet eller endret form for sædcellene. Kontakt lege hvis du er bekymret.

  • Jeg har tidligere tatt abort - kan det påvirke min evne til å bli gravid nå?

    Vanligvis vil ikke en abort påvirke evnen til å bli gravid senere. I sjeldne tilfeller kan det oppstå sammenvoksinger i livmoren som kan forårsake problemer med fremtidig fertilitet. Hvis du har normale månedlige sykluser, er det liten fare for at disse sammenvoksingene kan påvirke fertiliteten. Du kan oppsøke en fertilitetsspesialist eller gynekolog for å undersøke at livmoren ikke er skadet hvis du har prøvd å bli gravid i ett år, er under 35 år og har sykluser som varer i mellom 23-35 dager. Er du over 35 år bør du ta kontakt etter 6 måneder, og med én gang hvis du er over 40 år.

  • Jeg har hørt at du kan få målt eggreserven (antall og kvaliteten på egg jeg har igjen) med AMH- og FSH-blodprøver - hva betyr dette?

    Hos kvinner over 35 år vil de fleste leger ta rutinemessige prøver av eggreserven hvis du forsøker å bli gravid. Blodprøvene omfatter blant annet en AMH-prøve (Anti-Müller Hormon), som kan tas når som helst i menstruasjonssyklusen og selv om du bruker p-piller. AHM-hormonet produseres av cellene i folliklene i eggstokkene, og kan måles for å finne ut hvor stor eggreserven i eggstokkene er. Prøveresultatet kan tolkes ulikt blant ulike helsearbeidere.

    På den tredje dagen i menstruasjonssyklusen (to dager etter du får menstruasjon) kan du også ta en blodprøve for å måle det follikkelstimulerende hormonet (FSH) og estradiol. Disse to prøvene kan avdekke en svekket eggstokkfunksjon i starten av menstruasjonssyklusen når en dominerende follikkel snart skal løsne. En AFC-test som måler antall antrale follikler, kan også vise en lav eggreserve. I denne testen brukes det vaginal ultralyd til å fastsette hvor mange follikler som er klare for modning på tredje dag i syklusen. Du finner mer detaljert informasjon om testing av eggreserven på www.reproductivefacts.org

  • Jeg er 35 år og har ennå ikke truffet livsledsageren min, men jeg vil gjerne ha barn senere - bør jeg vurdere å fryse ned eggene mine nå?

    ASRM (American Society for Reproductive Medicine) vedtok nylig at nedfrysing av egg (oocytt) ikke skal anses som eksperimentelt. Dermed kan fertilitetsklinikker nå fryse ned egg for kvinner som kanskje vil bruke dem senere. Pasienter som vurderer dette kan enten fryse ned kun egg eller en blanding av egg og embryoer (befruktede egg) ved hjelp av donorsædceller. Synet på opptining av egg og påfølgende befruktning varierer blant de ulike fertilitetsklinikkene. Man tror det er større sjanse for å lykkes ved å tine embryoer og implantere dem i livmoren, enn ved å tine egg og deretter befrukte dem.

  • Jeg vet ikke om jeg har eggløsning hver måned - hva kan dette skyldes?

    Det kan være mange grunner til at kvinner ikke har eggløsning hver måned. Hvis menstruasjonssyklusen vanligvis varer i 23 til 35 dager og du har symptomer som ømme bryster, oppblåsthet, menstruasjonssmerter rundt bekken eller livmor, eller humørforandringer 3-14 dager før menstruasjonssyklusen, har du sannsynligvis eggløsning. Men hvis syklusene vanligvis varer i over 35 dager, kan det bety at du har uregelmessig eller ingen eggløsning. De fleste kvinner som verken har eggløsning eller er gravide, kan ha polycystisk ovariesyndrom (PCOS). PCOS er en tilstand du er født med, og kan gjøre slik at en kvinne ikke får regelmessig eggløsning. Disse kvinnene kan også få kviser i voksen alder eller økt hårvekst på overleppen eller haken. Ultralyd kan avdekke en rekke små cyster i eggstokkene som ikke endres i størrelse. Andre tilstander som kan forhindre eggløsning er lavt stoffskifte (hypotyreose), høy prolaktinproduksjon (hyperprolaktinemi) og i tiden før overgangsalder (perimenopause). Du bør oppsøke lege hvis du merker at du ikke har regelmessig eggløsning.